Ringshaugdysten triatlon

Søndag 24. juni 2012 skulle være min debut i triatlon.
Hvem skulle trodd det?
Jeg viste ikke hva jeg gikk til, da påmeldingen fant sted rett før påmeldingsfristen gikk ut fredag kveld.
Ikke hadde jeg svømt så langt i sjøen før noen gang, og jeg er livredd for alt som rører seg i vannet. Men jeg ville bare være med på noe moro :)
Jeg hadde fått lånt meg en drakt, og var ute å testet denne dagen før dagen og kjørte avgårde til Tønsberg søndag morgen.
Det regnet, det blåte og bølgene så etter min meing alt for store ut.
Men det var igrunn ingen vei tilbake nå.
Jeg stod ved bilen for å ta på svømmedrakten, da mannen i bilen ved siden av meg tilbød meg noe vaselin.... "Ahhh.. til å holde brennmatene borte?" spurte jeg, hvorpå han svarte" Nei, dette smører du deg inn med, så glir svømmedrakten lettere av å du kan tjene opptill et minutt i T1"
Jaja, lite kunne vel han vite at det var vel ikke akkurat i T1 at problemet lå......

Hybridsykkelen ble satt på plass til anvist stativ. Den så litt stusselig ut der sammen med de andre altfor proffe syklene...Men den hadde samme nytte!

Så kom jeg meg i vannet, med rosa badehette og briller som stod i stil til hetta. Da startskuddet gikk la de fleste seg avgårde på svøm, men jeg skjønte at her var det langgrunt, og kunne fint spasere bortover sanden i starten. Men så ble det brådypt og jeg måtte også legge meg på svøm.

Det gikk i brystsvømming og turte ikke dyppe hodet ned i det mørke vannet.
Jeg kjente jeg kom borti noen maneter eller annet rask, men ingen panikktendenser. Bølgene var ganske store, og følte til tider at jeg ikke rikket meg av flekken da jeg lå i suget til noen bølger en stund.
Da jeg skulle opp av vannet stod Petter å heiet på meg.. Det hjalp med support. Var ganske så sliten. Og beina hadde også fått kjørt seg i vannet.. Jeg som tenkte å spare de til syklingen.

Men jeg kom meg inn i T1, tørket meg litt, fikk på en t-skjorte, sko og hjelm. Jeg registrerte også at det stod igjen et par sykler i skiftesonen. Ergo, jeg lå ikke bakerst. Syklingen gikk unna i et relativt raskt tempo (til meg å være). Jeg kom så tilbake til T2. Her var det nå kun å ta av seg hjelmen, henge opp sykkelen, og begynne å løpe. Jeg trengte ikke skifte sko, da jeg ikke har sykkelsko og heller ingen klikkpedaler. Ergo her ville jeg vinne masse tid.
Og det stemte, for bestetiden i T2 var nemlig min!!!!! :)

Splittider

Løpingen hadde jeg trodd skulle gå best, men det var tungt å komme igang med å løpe etter syklingen. Så det ble egentlig et slit, selv om distansen kun var 5 km.

Rett før målgang kom også Linn i møte. Hun hadde allerede rukket å bli tørr bak øra! Sterk 3 plass også i hennes første tri! Well done!

Dette var skikkelig moro! Om jeg stiller igjen? Tja... Ikke noe jeg kommer til å drive med på permanent basis. Men en morsom opplevelse, og god stemning. Både langs løypa og blant alle atletene!