Birken-løypa

Idag hadde jeg fått et tiilbud som det var vanskelig å si nei til. En liten gjeng fra løpegruppa til Rye skulle ha en gjennomkjøring av birken, og et slik tilbud kunne jeg rett og slett ikke la forsere.
Reidar, Bjørn, Jill Marianne og jeg var gjengen som kjørte oppover.
I bilen oppover gikk praten ivrig om birken og den nye løypetraseen, konkurranser samt gjennomlesning av kondis terminlista. Mye snacks å finne på utover høsten med andre ord.

Da vi ankom birkebeineren skistadion var det lett yr og fin løpetemperatur. Vi hadde klart å punktere, men det fikset gutta lett med et raskt dekkskift.
Vi fant ikke helt starten på løypa, så vi startet midt fra stadion. Dette var kjent område, og gode minner fra vinterens målgang i hhv. Inga-Låmi og Birken kom frem.
Løypa var godt merket, men vi startet nok ca. 1 km lenger fram enn hva som faktisk vil være starten. Løypa gikk rett ut på sti. Til og begynne med var det en 4-5 porter som måtte forseres via små provisoriske stier. Disse var satt opp for å hindre dyr i løypa.

For min del synes jeg stien var litt smal og ser fort for meg at under løpet så kan det her bli litt som perler på en snor. Men samtidig var traseen bred, så sannsynligheten for at nye stier dannes og når jeg kommer etter at flere tusen har passert forann meg, så er all brennesle, bringebærbusker og øvrig kratt nedløpt og traseen har blitt bredere. For løypa er i og for seg bred nok, men kun en smal sti som er "oppkjørt"

Frem til ca. 6 km var det små kupert på smale stier. Og fra 6-9 km var det en noe bredere trase med traktorvei i slake nedoverbakker. Jeg er som kjent ingen spesielt rutiner terrengløper, så klarte å tråkke over hele to ganger på samme ankel og en nesten gang på den andre ankelen. Men heldigvis gikk det veldig bra, og jeg fortsatte løpingen. Men det resulterte i mer pingle løping i terrengpartiene og i nedoverbakkene.
Etter  9 km kom et etterlengtet grusparti. Ca. 3 km på fin grusvei flatt bortover, før det så bar inn i skogen og terrenget igjen. Her var det ca. 3 km igjen på en litt sliten kjerrevei. Da det hadde regnet en periode var det her tidvis ganske bløtt og gjørmete. Men det er vel litt av sjarmen med terrengløp? Jeg må bare øve meg på å like den slags :)

Etter 16 km begynte løypas virkelige nedoverbakker på sti. Og etter en kilometer med nedoverbakker på sti takket bena mine for seg. De ble pinne stive og jeg klarte såvidt å karre meg videre i rolig gange. Dette var veldig rart det det stort sett er leggene mine som streiker, men muskulaturen fikk sannsynligvis sjokk av terrengløpingen! De andre løp løypa ut helt til Håkonshall. Klokka viste ca. 20 km som indikerte at løypa vil ha en litt tidligere start enn hva vi hadde beregnet.

Untitled av kristinpedersen på Garmin Connect – Detaljer

Takk for turen! Veldig hyggelig!
Om det blir birken? Dersom det blir litt tørrere, og jeg får øvd meg litt i terrenget så skal jeg ikke la meg helt avskrekke!
Men det er en løype som jeg tror tar tid, og en målsetting om under to timer er skal nok godt gjøres for min del, men det kan jo hende det kunne blitt en fin tur......

Beina bli stadig bedre, og jeg satser på at en 12 timers shoppingdag i London imorgen er perfekt restitusjon.