søndag 3. februar 2013

Stenfjellrunden

I forrige innlegg skrev jeg om valgets kval da det denne helgen var et hav av rennmuligheter.
Jeg klarte ikke helt å bestemme meg, og det resulterte i litt labre forberedelser. SKiene ble plukket frem fra bua uten å vie en tanke på prepp. De ble preppet for Marcialonga, og jeg tenkte det fikk duge.

Våknet opp grytidlig lørdag morgen, og da tenkte jeg at skal jeg først gå noe kan jeg like gjerne gå langt, så da falt valget på Stenfjellrunden. Og det var neimen et bra valg!

Kjøreturen til Gåsebu gikk på null komma niks.  Ikke mange som var ute så tidlig om morningen. Startnummerutdeling og alt fungerte fint. Jeg fikk dog nest siste pulje, som følge av min impulsivpåmelding. Men dette skulle ikke plage meg nevneverdig.
Før start gikk jeg inn i varmeteltet for å legge fra meg overtrekkstøy og diverse. Jeg fikk mange rare blikk, men tenkte ikke så mye på dette. Jeg gjorde meg klar til start og festet startnummeret på drakta osv, også var det en som prikket meg på ryggen og forklarte at jeg hadde gått i HERREGARDEROBEN! OMG! Ikke rart folk så rart på meg... Det gjorde ingenting, men over i damedelen av teltet var det vesentlig mer romsligere om plassen.

Møtte også Lene i teltet. En skikkelig herlig dame jeg møter på alle mulige skirenn og events. Sist, forrige helg i Italia. Fra team Skigo stilte også Morten og Arild. Og som vanlig med flotte resultater. Moro! Morten lurte på før start om jeg var frisk og rask før start. Frisk er jeg, men rask??? Neppe..




Det at jeg sier at Stenfjellrunden var et riktig valg var fordi dette var et fantastisk fint renn. En ting var organiseringen av rennet, men en annen ting er løypene. Løypene passer meg fint. Slake motbakker første 9 km, deretter litt utfor, så opp igjen til ca. 20 km. Deretter staking. Og alt i kjempeflott natur. Tenkte underveis at jeg burde jo fått fotografert dette flotte landskapet, men det får bli en annen gang.
De siste 22,5 km er stort sett staking. Dessverre satt Marcialonga litt for godt i i både armer, skuldre, rygg og mage så fikk ikke helt opp noe fart. Samt gliden min var helt ubrukelig. Ble fraglidd av alt som var, men her kan jeg take meg selv for minimal innsats i "bua". I tillegg hadde jeg et skikkelig svalestup i en av bakkene vel 7 km før mål. Jeg klarte å tvinne ski, staver, armer og bein sammen og det var en liten iq test å komme seg ut av denne komiske floken. Lett forfjamset kom jeg meg på bena og alt utstyr var inntakt og det var nå bare å "kruse" inn til mål stiv som en pinne.....

Stenfjellrunden anbefales. Jeg kommer nok tilbake. Et renne definitivt for meg.

1 kommentar:

  1. Stenfjellrunden var nok et godt valg når superheiagjengen fra i fjor ikke stilte i år!

    SvarSlett

Legg inn kommentar