Terreng - walk

No walk in the park - DEFINITIVT! Der stod jeg da, på Sognsvann klar for Salomon trail tour.
Stiløping er ikke min favoritt, og grovt terrengløp er definitivt ikke noe for meg, men med en mai som har fosvunnet i det blå, og birken om kun 4 dager og en litt smånærvøs meg for terreng måtte jeg nå øve på terrengløping, om ikke for effekten, men for psykens skyld. Bedre sent enn aldri.
Det var fellesstart og det begynte så fint. Grus og vi lå samlet tropp hele feltet. I vel 30 m. For da forsvant alle innover i skogen og der stod jeg egentlig med hatten  i lomma og så ikke noe form for vei fremover. Det var steiner, røtter, myr, gjørme, trær overalt. Hvor i alle dager skulle jeg plassere beina. Det ble museskritt og tripping og mer walking enn running. Og hver eneste rot trodde jeg var en huggorm, og det var ikke akkurat få av dem... Nei dette her var ikke noe for meg. Det ble rett og slett skikkelig terreng.
Jeg hadde sagt på forhånd at jeg skulle løpe to runder, men ved running 1 runde, var nok nok. Ikke var jeg sliten, ikke var jeg skitten jeg var bare frustrert over dette terrenget.

OBIK Salomon trail tour sponses av Salomon og det er muligheter for utlån av sko.
Jeg testet et par lette Salomon S-lab sense ultra sko. De var en drøm å ha på foten, de var superlette og ikke så altfor grove slik at i kombinasjon med grus som underlag var disse helt optimale. Og det var derfor idag ingen grunn til å klage på skottøyet. For det satt som smurt i terrenget. Det var heller det å få bena over,rundt, mellom, under og gjennom hindringene som ble min utfordring idag.

Jeg vurderer riktignok å gå til anskaffelse av Salomon skoene. Ikke fordi jeg skal løpe flere sånne terrengløp, men stier og litt mer løpbare veier er jeg mer imøtekommende mot. Skoene kjøpes på www.supersport.no

Men nå gjelder det å ikke miste motet. Birken er ikke sånn som dette, håper jeg. Og jeg kan ikke stille der til start med huet under armen. At Birken kommer alt for tidlig i år har jeg nevt mange ganger. Har ikke hatt tid til "å løpe meg inn" og birken blir årets første langtur. Gikk siste skitur helt i slutten av april, så løpeformen er ikke engang i anmars......
Så hvorfor stille til start? Nå bruker jeg alle de klassiske unnskyldningene fra en birkebeiner: "Ikke fått trent nok," "ikke vært ute på lange nok turer," "jobbet for mye". Så WHY? Jo jeg skal ha denne trippelen. Merket ryker nok, om ikke på løp, men hvertfall på sykkel, men trippelen kan jeg værtfall få med hjem til samlingen. Og det må skje i år. Neste år er det ikke tid. Og da kan jeg legge opp i birken sammenheng. (sier jeg nå værtfall.....)